Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
150 treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

feste 2

verb

Opphav

norrønt festa

Betydning og bruk

  1. gjøre fast ved å binde, stifte, lime, knytte eller lignende
    Eksempel
    • feste tråden;
    • feste beltet rundt livet;
    • feste søljene på bunaden;
    • de festet lasten godt på lasteplanet
  2. i overført betydning: holde fast;
    Eksempel
    • feste blikket på tavla;
    • feste lit til styret
  3. bygsle (1) tomt eller jord
  4. om eldre forhold: ta i tjeneste;
    Eksempel
    • feste tjenere
  5. om eldre forhold: trolove (seg med);
    jamfør trolove seg
    Eksempel
    • feste en jente

Faste uttrykk

  • feste på papiret
    skrive ned
  • feste seg ved
    legge merke til;
    legge vekt på
  • feste seg
    ta tjeneste
Artikkelside

feste 3

verb

Opphav

av fest

Betydning og bruk

holde eller være med på fest (2);
Eksempel
  • de fester svært sjelden;
  • feste hele natta
Artikkelside

kak

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom dansk kag; trolig fra lavtysk kak ‘skampæl’

Betydning og bruk

om eldre forhold: stolpe (1, 1) til å feste forbrytere til for offentlig pisking
Artikkelside

lommeur

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ur (2, klokke til å feste i kjede og ha i lomme
Artikkelside

pins

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk pin ‘nål, stift, pinne’

Betydning og bruk

merke til å feste på for eksempel jakke eller lue
Eksempel
  • samle på pins
Artikkelside

orepinne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pinne av tre eller jern til å feste oren til skåka med;
Artikkelside

lesseapparat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

apparat til å feste på traktor, brukt for eksempel til å lesse høy;
jamfør frontlaster
Artikkelside

landtau

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tau (1) til å feste et fartøy eller et garn i land med;
Artikkelside

hodelykt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lykt til å feste på pannen
Eksempel
  • en gruvearbeider med hjelm og hodelykt;
  • gå tur i mørket med hodelykt
Artikkelside

hårnål

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skarpt U-formet nål (1) til å feste oppsatt hår med
Artikkelside

Nynorskordboka 82 oppslagsord

feste 2

festa

verb

Opphav

norrønt festa

Tyding og bruk

  1. gjere fast ved å binde, stifte, lime, knyte eller liknande
    Døme
    • feste båten;
    • feste biletet på veggen;
    • ankeret festa seg ikkje i botnen
  2. i overført tyding: holde fast;
    Døme
    • feste blikket på kvarandre;
    • feste lit til systemet;
    • feste noko i minnet
  3. bygsle (1) tomt eller jord
    Døme
    • feste gard
  4. om eldre forhold: ta i teneste;
  5. om eldre forhold: trulove (seg med);
    Døme
    • feste seg;
    • feste ei kvinne

Faste uttrykk

  • feste på papiret
    skrive ned
  • feste seg ved
    leggje merke til;
    leggje vekt på
  • feste seg
    ta teneste
Artikkelside

feste 3

festa

verb

Opphav

av fest (3

Tyding og bruk

halde eller vere med på fest (3, 2);
Døme
  • dei festa heile natta;
  • vere fæl til å feste
Artikkelside

brodd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt broddr

Tyding og bruk

  1. spiss tapp, odd, pigg
    Døme
    • brodden på ein skistav
  2. metallplate med piggar på til å feste under skoa på glatt føre
    Døme
    • gå med broddar
  3. kvass stikkereiskap hos somme dyr, særleg insekt
    Døme
    • bier og kvefs har brodd
  4. i overført tyding: noko som verkar sårande, smertefullt eller provoserande;
    skarp og kritisk bodskap
    Døme
    • eit slagord med brodd;
    • filmen har brodd mot rasisme;
    • kunst utan brodd
  5. skarp, spiss utvekst i enden av blad;
    spire (1, 1) (på korn)

Faste uttrykk

  • i brodden for
    i leiinga av;
    i spissen for
    • ho stod i brodden for rørsla;
    • dei gjekk i brodden for meir forsking;
    • han stilte seg i brodden for eit opprør
  • ta brodden av
    veikje verknaden av;
    mildne
    • ta brodden av kritikken
Artikkelside

luft

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk luft; same opphav som loft og lukt (1

Tyding og bruk

  1. gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
    Døme
    • rein luft;
    • rå luft;
    • varm luft;
    • trekkje frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bunden form: atmosfæren rundt jorda;
    ope rom mellom golv og tak eller over ein viss plass;
    Døme
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprengje noko i lufta
  3. åndeleg atmosfære, stemning
    Døme
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta
  4. Døme
    • god luft;
    • stygg luft

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    oversjå ein person med vilje
  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • få luft under vengene
    • om fugl: kome så høgt at vengene ber
    • få prøve seg, utfalde seg
  • gje luft
    gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
    • gje kjenslene luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
  • gå på lufta
    bli send, bli kringkasta
    • programmet går på lufta to gonger i veka
  • henge i lause lufta
    mangle tilknyting eller feste
  • liggje i lufta
    (om hending) vere ventande, vere underforstått
  • sjå ut i lufta
    sjå utan å feste blikket
  • springe i lufta
  • vere luft for nokon
    bli oversett med vilje
    • han er berre luft for henne
Artikkelside

sjå ut i lufta

Tyding og bruk

sjå utan å feste blikket;
Sjå: luft
Artikkelside

lommeur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ur (4, klokke til å feste i kjede og ha i lomma
Artikkelside

orepinne, orepinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pinne av tre eller jern til å feste ora (1 til skåka med;
Artikkelside

lesseapparat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

apparat til å feste på traktor, brukt til dømes til å lesse høy;
jamfør frontlastar
Artikkelside

landtau

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tau til å feste eit fartøy eller eit garn i land med;
Artikkelside

monokkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin ‘einøygd’, av latin mono- og oculus ‘auge’; jamfør mono- og mon-

Tyding og bruk

einskilt brilleglas til å feste i eine augekroken;
til skilnad frå binokkel
Artikkelside
Side 1 av 9